Historien bak "Stjernedryss"

Foto: Privat

Vi må faktisk mer enn 30 år tilbake i tid for å finne den aller første skissen til Stjernedryss. Den ble laget hjemme ved kjøkkenbordet, da guttene mine var små og hverdagen var full av små utfordringer og store følelser. Jeg ønsket å gi dem noe som kunne hjelpe oss med å skape gode vaner – men også noe som kunne gi dem følelsen av å bli sett. Ikke bare for det de gjorde, men for den de var.

Den første versjonen var enkel: en papp-plate, et nytt ark når nye ferdigheter skulle øves inn og noen kjøpte stjerner. Men det som skjedde da vi begynte å bruke den, var stort. Vi fikk et verktøy som hjalp oss med å få ting til å fungere – ja – men også noe langt mer verdifullt: en vane for kommunikasjon og samhandling.

For det er ikke alltid en stjerne som trengs.

Noen ganger trenger barnet ditt bare å bli møtt. Lyttet til. Jeg husker så godt den natten da eldstemann kom inn til meg. Vi øvde på å sove i egen seng, og jeg sa at hvis han gikk tilbake, skulle han få en gullstjerne neste morgen. Han så på meg og sa: “Mamma, jeg trenger ingen stjerne. Jeg trenger deg.” Og da visste jeg – det var ikke mestring han trengte akkurat da. Det var nærhet.

Stjernedryss hjalp oss med å finne balansen. Den ga meg en ramme, men også rom. Rom til å lytte. Til å følge barnas tempo og utvikling. For det er lett å tenke at barn skal lære å gjøre ting selv – og det skal de jo. Men det må skje i takt med deres egen modenhet og følelser. Ellers kan det fort bli et nederlag – både for liten og stor.

Det fine med Stjernedryss er at den ikke bare handler om oppgaver. Den handler om å skape en god rytme i hverdagen, der barna får kjenne på “jeg klarer selv”. Og det vil de jo så gjerne. De vil mestre. De vil bidra. De vil bli sett.

Ti år etter den første skissen startet jeg Sjarmtroll – og jeg visste at Stjernedryss måtte bli en del av kolleksjonen. Jeg ville lage en versjon som kunne brukes om og om igjen, med god kvalitet og et design som kunne henge på veggen og minne oss på det viktige i hverdagen.

Nå har det gått 20 år siden oppstarten, og Stjernedryss er fortsatt med oss. Den har blitt redesignet flere ganger, men kjernen er den samme. Mange av oppgavene er like, men verden har forandret seg. I dag har vi flere tidstyver og distraksjoner enn før. Vi går rundt med mobilen i hånden, og det krever bevissthet å titte opp og se hverandre.

Derfor tror jeg behovet for Stjernedryss er enda større nå enn da mine barn var små. Den minner oss på at det er i de små tingene vi bygger trygghet og mestring. Å legge seg uten protester. Å pusse tennene selv. Å rydde opp lekene. Små oppgaver som gir stor effekt – og som gir barna en følelse av “jeg klarer selv”.

Stjernedryss ble et verktøy for mestring – men også for nærhet. For samtaler. For å bygge tillit. Og det er kanskje det viktigste vi kan gi barna våre: en trygg plass å vokse fra. Ett lite steg om gangen. Én liten stjerne – eller en varm armkrok – når det trengs.